Hellstugutraversen

Jeg kom til en stappfull parkering på Spiterstulen kl. 14. Fjellstøvler på, og en kjapp tur innom resepsjonen for å si hei til min gode venninne Bodil. Mange, glade fjellturister, og det er bra. Glad og fornøyd gikk jeg innover Visdalen med 24 kilo på ryggen. Denne følelsen blir jeg aldri lei. Lyden av elv, fugler og lystig snakk fra de jeg møtte. Det regnet litt denne ettermiddagen, men det gjorde ingen verdens ting. Jeg var ute på nye eventyr igjen. Traff på et par menn fra USA, artige typer. De var snakksalige, og spurte om alt mulig. Fortalte også at de hadde vært på guidet tur til Storebjørn, og var helt utslitt i dag. Men lykkelige!

Etter 4 km fant jeg en knallfin plass til hjemmet mitt. Som jeg gledet meg til å ligge i telt igjen. Ble en stille kveld i teltet, mens jeg hørte regnet tromme mot teltduken. Pulled Pork til middag. Jeg har alltid med meg to skjeer i matboksen min, men denne gangen tenkte jeg at «Jeg får jo aldri bruk for den andre…». Så hva skjer? Joda, den knekker, og ikke bare i to, men i tre biter. Det blir to skjeer igjen i boksen neste gang. Ingen dekning – DEILIG, og hadde lyst å starte tidlig i morgen, så sovnet tidlig.

Jeg våknet 05.30, spiste frokost og var avgårde kl. 07. Litt kjølig, men ingen vind. Tuslet over et par bruer, så begynte oppstigningen. Jeg fulgte en steinrenne til jeg kom opp på ryggen som skulle ta meg videre. Kroppen var litt tung, og det begynte å bli bratt. Steinene var våte, så det ble glatt og sleipt å gå. Tok det veldig med ro, så det ikke skulle skje noe.

Høydemeterne gikk sakte, men sikkert. Jeg fikk en god oversikt over vestveggen til Leirhøe, hvor jeg havnet i en whiteout, mai 2019. Har tegnet inn renna jeg måtte ned. Ganske rart å tenke på nå. Utrolig hvor mye jeg har lært på disse årene på tur.

Vel oppe på platået før, siste bakke opp til Hellstuguhøe. Glemte jo helt å ta bilde her, men det var en slak vegg med snø. Mesteparten av snøen var god å gå på, men gikk igjennom flere steder. Kunne snart nyte første topp, og nydelig utsikt denne fine dagen. Fortsatt ingen vind.

Nesten fem timer hadde jeg brukt opp hit. Jeg ville ha en lengre pause på den neste toppen jeg kom til, så det var bare å fortsette. Det skal sies at jeg bannet og svertet litt på vei opp hit… Det var så glatt og ekkelt å gå, at jeg en stund ikke skjønte hvorfor jeg holdt på med dette 😅 Har ofte litt sånne tanker i den første bakken opp til en topp. Men det glemmes fort når jeg ser utsikten. Ned rundt 50 høydemeter, så begynte jeg på snøen opp til Nørdre. Den var veldig råtten, så sank mye ned til knærne. Det endte med at jeg gikk mer mot høyre og kom til steinene mot vestkanten. Da gikk det bedre.

Det kom et lite jubelrop da jeg tok på varden på Nørdre Hellstugutinden. Selve toppen er litt øst for den største varden, men de fineste bildene ble herfra. Her skulle jeg nyte lunsj nr. 2, en lang og deilig pause og bare nyte. Slitet er alltid verdt når jeg får denne bonusen når jeg kommer på en topp.

Fra Nørdre går det bratt ned en renne vest for hovedtoppen. Klyving er gøy, og det gikk veldig greit.

Ikke lenge etter sto jeg på dagens tredje, Midtre Hellstugutinden N2. Mellom denne og neste var det mye fint å se, blomster, steiner og tunnelformasjon. Fjerde topp ble Midtre Hellstugutinden N1.

Fra N1 toppen, begynte det å bli brattere igjen, så jeg tok det med ro. Også sto jeg foran den smale ryggen mot Midtre. Hadde lest om denne, men det er alltid annerledes når du står rett foran den. Glemte også her å ta bilde, for jeg ble veldig usikker på om jeg skulle ta sjansen. Jeg gikk litt ned mot vest for å se om det var mulig å omgå denne, men fant ikke noe godt sted. Satt en stund og funderte, og bestemte meg for å snu. Skulle bare ta en tur opp igjen for å se. Rart med det, men da så jeg ryggen på en helt annen måte. Den var plutselig ikke så skummel lenger, og jeg så mulighetene. Bare ta det veldig med ro, ha lavt tyngdepunkt, sette bena på hver sin side av steiner, ake der det kan akes osv. Fy så gøy. Sjekket pulsen, bare for å se, og den lå og koste seg på mellom 80 og 90.

Selve toppen av Midtre Hellstugutinden (2339), der varden ligger, er liten. Det var så moro å komme dit. Nesten 11 timer etter start. Det ble en laaaaaaang pause her også, hvor jeg koste meg med mat og godsaker. Hadde også tatt med meg en colaboks, og jeg kan love dere at denne smakte fortreffelig. Funfact: De har jo navn på disse boksene nå, og jeg hadde visst fått med meg Sondre på tur 😅 Og Isak ventet på meg i teltet. Må jo bare bli en god sommer 😎

Klokken hadde nådd å bli nester 17 da jeg kom til Midtre. Jeg ble sittende der oppe i 1,5 timer. Klarte ikke gå videre, for det var bare så vakkert. Men måtte videre, og jeg visste at utfordringene enda ikke var over. Bratt igjen ned fra Midtre, og til dagens siste Store Hellstugutinden N2 (2115). Ned fra denne ble det bratt klyving øst for toppen. Jeg kom ned i skaret mellom N1 og N2. Planen var å gå opp på N1 også, men der visste jeg at det ville bli luftig og løs klyving, og jeg begynte å bli sliten. En annen ting var at jeg hadde ikke valgt den enkleste nedgangen, så jeg ga meg der. Var så fornøyd med det jeg hadde fått til i dag, 6 topper. Resten får bli til en annen gang.

Renna jeg hadde valgt, vil jeg absolutt ikke anbefale. Pleier ikke å bli støl etter tur, men jeg ble støl i hele kroppen etter denne turen, og det har jeg mest å takke denne nedgangen for. Litt av gangen skled jeg nedover. Pause. Så skli litt til. Måtte ta det veldig med ro, for begynte jeg å skli ukontrollert der, så var det gjort. Snøen som kom var en etterlengtet, og heldigvis god å gå i. Bare passe på å plassere bena godt for hvert steg. Hadde staver, de var gode å ha. Så endelig, kom jeg ned i Urdadalen. En vill og vakker dal jeg har gått et par ganger før. Nede på stien var det bare å tasse tilbake til teltet. Solen begynte å gå ned. Bena gikk bare på automatikken nå. Gikk og tenkte på hva jeg skulle spise da jeg kom til teltet. Hadde en Real med laks, men tenkte at jeg nok ikke orket å ordne til den. Så valget falt på havregryn med melk. Jeg klokket meg inn ved teltet på 16 timer og 58 minutter, kl. 00.09. Jeg smilte sliten til meg selv, og storfornøyd med det jeg hadde fått til i dag. Kan si med hånden på hjertet at dette har vært den mest utfordrende turen jeg har vært alene på til nå.

Natten ble ikke veldig god. Bena klarte ikke å roe seg, og det gjorde ikke jeg heller. Fortsatt på tur… Fire timer litt av og på. Men er ganske vant med dette når jeg er på tur. Pakket sammen dagen etter, gikk til bilen, innom butikken og kjøpte pizza og jordbær og kjørte hjem. Det ble pizza med en gang jeg kom hjem, eller dusj først, så mat. Langflat på sofaen sovna jeg uten at jeg skjønte hva som skjedde 😅 Skjønte ingenting da jeg våknet et par timer senere. Pleier aldri å sovne sånn, så det gjorde at jeg ikke fikk sove før rundt 03.30 til natten igjen. Ikke bare og bare med denne hobbyen 😉

16,6 kilometer | 1885 høydemeter | 16 t 58 min | 37000 skritt