Stolpejakt og Stetinden
Vi kjørte etter jobb torsdag, og kom ganske sent frem til Strind Gard og Fossebrus. Vi var så heldige å få leie hytta denne langhelgen. Rett før sommerferien min i august bestemte jeg meg plutselig å begynne å samle stolper gjennom Stolpejakten. Og jeg må innrømme at jeg har blitt helt bitt 😂 Så for å få fredag ettermiddag og kveld sammen med Kamilla, planla jeg tur til Loms høyestliggende stolper før jobb. Det betød tidlig start…
Fredagen, Eggjapiken
Får høre det ofte, «Du er gal», når jeg planlegger slike turer. Men fjellet er til å brukes hele døgnet 😉 Uansett. Turen i dag skulle gå til Eggjapiken (1524), som ligger på Lomseggje. På veien opp var det fire stolper, fem med den som lå på Eggjapiken. Startet i mørket, og kom til Kvilarsteinen da solen var på vei opp. Nydelig, kan jeg si. Vel oppe på Lomseggje (1289), var det bare å følge stien videre opp til Eggjapiken. Har vært der to ganger før, men aldri uten snø og aldri fra den kanten. Så det ble en helt ny tur opp dit. For en super start på morgenen, og det endte med at jeg fikk med meg ni nye stolper. Hurra!
1100 høydemeter | 9 km | 4 t 58 min.
Stetinden
Dette er en fin tur som de fleste velger å gå fra Leirvassbu. Siden jeg skulle ha med Kamilla, måtte det være litt mer utfordringer, så jeg valgte å ta ruta via Steet. At det var så bratt som det var, var vi ikke helt forberedt på. Men Kamilla er tøff. Ja, det var litt utfordrende, men ikke umulig.
Det ble ikke så tidlig start, da denne turen er relativt kort. Parkerte i Leirdalen, og måtte vade over Leira. Gikk ganske så bra. Så var det bare å holde kursen mot Steet, og begynne klyvingen. Kamilla var rå oppover der, så null problem.
Da vi rundet toppen, satt det tre stykker der. De ble veldig overrasket da vi kom opp der. «Kom dere opp der?», utbrøt hun ene. «Er ikke det en sikringsrute?», spurte en annen. «Nei, tydeligvis ikke», svarte jeg. Men for en nydelig utsikt oppe på den lille toppen. Moro når de lave 2000-toppene rundt omkring viser mange ganger å ha en bedre utsikt enn flere av de høye. Vi nøt det fine været, og jeg sa til Kamilla at vi godt kunne gå ned normalruta. Men da hun fikk se hvor den gikk, var det bare et klart «NEI!» Og nedturen gikk like fint som opp.
Ved elven tok vi av oss skoene denne gangen, og vadet over. Tilbake ved bilen etter rundt 6 timer på tur. Denne oppgangen kan jeg anbefale om du liker det litt luftig og klyving.
