1. forsøk – Killingen

Det var meldt knallvær denne helgen, så jeg pakket for overnatting i telt fra fredagen til søndag. Planen på lørdag var topptur til Killingen, Sokse Ø1 og Ø2 og ned igjen via Geite.

Jeg kjørte til Årdal, videre over Tindevegen og inn på Sognefjellsvegen. Klokken hadde rukket å bli kvart på seks på kvelden, så jeg valgte å utnytte solstrålene og spise middag ved utkikkspunktet mot Hurrungane. Gradestokken viste 15 grader, så den lille vinden som var gjorde ingenting. I omniaen hadde jeg laget til en Chorizo-gryte. Med utsikt over Hurrungane og Fortundalen, koste jeg meg i over en time, før solen ble borte bak fjellene. Mett og god, pakket jeg sammen og fortsatte videre mot Leirdalen. Parkerte ved Sletthamn, og fant en plass til teltet rett ved bilen. Nydelig kveld, varmt og godt. Leste litt før jeg sovnet. Gledet meg til tur i morgen.

Start rundt kl. 07.30. Nydelig vær, ikke altfor mye vind. Gikk over brua som går over Leira, og fulgte sti mot Stetinden. Den var ikke bare og bare. Ble fort borte, og etter mye styr, kom jeg inn på den igjen. Sånn gikk det hele veien. Gikk videre oppover Tverrbytnede. Her valgte jeg de stedene som så best ut å gå, og det gikk fint. Vinden hadde tatt seg opp, men det gikk fortsatt bra. Begynte snart på ryggen mot første topp, Killingen. Det ble brattere og brattere. Med ett tok vinden tak, og blåste meg ut av balanse. Jeg stabbet meg videre uten å tenke noe særlig mer på det.

Det tok ikke lang tid før vinden tok et kraftig tak igjen. Nå begynte jeg å tenke litt, men fortsatte oppover. Etter tredje gangen, og jeg nesten datt overende, bestemte jeg meg for å snu. 200 høydemeter fra toppen, kunne nesten ta på den, følte det som. Må innrømme at det satt langt inne denne flotte dagen, men vinden kan jeg ikke gjøre noe med. Runden jeg skulle gå var ganske utsatt, mye klyving og luftig. Og jeg så også at det lå litt snø igjen på ryggen videre fra Killingen. Var ikke dagen for å surre oppi der alene med den vinden. Ikke for sent å snu heter, og var glad for avgjørelsen min. Jeg tuslet nedover, og nøt mindre vind og en nydelig og varm ettermiddag. Gikk en annen rute tilbake, og den var mye bedre enn den jeg gikk i morges.

Tilbake ved teltet pakket jeg sammen campen. Det skulle bli 19 m/s i vind på kvelden og natten, og da hadde jeg ikke så lyst å ligge i teltet. Så jeg dro til min gode venninne Elin i Lom en dag før enn planlagt. Det ble en bra tur i dag, tross alt. 14,3 km og nesten 900 høydemeter. Det ble middag, terningspill og noe godt i glasset hos Elin. God avslutning 🙂