17. mai på Kniven og Sauen

Tidlig start fra Tyin den 16., ned til Øvre Årdal og videre den svingete Tindevegen. Gledet meg til å endelig kjøre over der igjen. Det var mange ute denne flotte morgenen. Noen bare på kjøretur, andre som skulle på topptur. Telt, glade mennesker og ski overalt.

Stoppet litt ved Oscars Haug for å nyte utsikten til massivet i Hurrungane. Jeg gledet meg skikkelig til et par netter i fjellet nå. Kjørte videre forbi Sognefjellshytta, og parkerte på parkeringen nedenfor Krossbu. Det var allerede en del feststemte toppturgåere både der og utenfor Krossbu. Jeg tok en tur inn for å hilse på mine gode venner og verter, Lene og Bjarne. De satt og spiste frokost, så jeg tok meg en kopp te og skravlet litt. Alltid så koselig! Etter en god dose sladder rundt bordet, var tiden kommet til at jeg skulle gå litt oppover i lia og finne meg en teltplass. Denne gangen hadde jeg pakket sekk i stedet for pulk, og jeg kan love dere at jeg angret allerede da jeg tok sekken ut av bilen. 25 kg med mat, telt, underlag, klær, primus, topptursekk, stegjern, isøks, hjelmer, ja alt man trenger til et par netter og tur på fjellet. Jeg måtte ha hjelp av en stein for å få sekken på ryggen, og den satt overraskende bra på, så det var ikke så ille. På med randoskiene (som veier 10 kg tilsammen), og begynte å tasse rolig oppover. Det gikk ikke fort, men det gikk. Det er veldig annerledes å gå med tung sekk på ski enn på bena…

Fant en nydelig plass et stykke opp, orket ikke gå lenger pga. sekken, hehe. Det ble til at jeg bare koste meg ved teltet denne deilige ettermiddagen og kvelden. Hadde veldig lyst å gå på tur, men tenkte at det var greit å spare meg til i morgen, da jeg ikke er sååååå vant med å gå på disse randoplankene mine. Toast på primus og kakao i koppen, gjorde susen. Natten gikk så som så, da jeg lå litt i nedoverbakke.

Morgenen kom, og jeg spiste frokost rundt kl. 06.30. Da hørte et par turgåere gå forbi teltet. Det artige var at jeg traff på disse igjen på Sauen senere på dagen. Kl. 08 var jeg i gang, og det var deilig å tasse oppover helt alene. Ingen andre å se.

Det gikk fryktelig tungt i dag. Energi og pust var ikke på topp, så jeg måtte stoppe en del. En ung og sprek mann tok meg igjen, og vi snakket litt før han dura videre mot Storebjørn. Jeg svingte mot Sauen, som var mitt mål for dagen. Fremme der, skiftet jeg til fjellstøvler og tok på stegjerna. Siste rest til toppen ble uten ski. Så moro å endelig stå på en 2000-topp igjen. Det blåste bra her oppe, og ikke lenge etter kom de to mennene som hadde gått forbi teltet mitt på morgenen. De hadde feiret med sjokoladekake på Storebjørn før de kom dit.

Jeg ble en stund på toppen, og ble ikke helt sikker med meg selv om jeg orket noen flere topper. Var helt gåen. Gikk ned til sekk og ski, skiftet til randostøvlene igjen, og hadde bestemt meg at jeg skulle kjøre nedover igjen. Skulle bare innom foten til Kniven først. På veien dit traff jeg på tre herlige folk, som jeg skravlet med. De hadde satt seg i le for vinden for å spise litt, før de skulle gå opp til Sauen. Mulig de skulle opp på Kniven også. Jeg sa som det var, at jeg var på vei nedover, men måtte bare bortom for å kikke litt. Da jeg kom dit, var det så utrolig god stemning av folk der, at jeg tenkte med meg selv at «Kjære deg, nå er du skikkelig teit. Skift til fjellstøvler og stegjern, og kom deg opp». Traff på fjellguiden min Christian der også, og det var så kos å slå av en prat med alle som var der. Tok ikke lange tiden før jeg var på vei opp den bratte ryggen. På bandet møtte jeg på en ung mann som også var på vei oppover. Jeg luntet videre, han tok meg igjen og fortsatt til topps. Tok ikke lang tid før jeg også kunne nyte den flotte Kniven (2133). Og det beste – det var helt vindstille der oppe. Så det var ikke noe stress med å gå ned igjen. Ble sittende her og snakke med den unge mannen, som var fra England og jobbet offshore i Stavanger. Hyggelig fyr. Det kom flere til gildet, og alle ble sittende. Skikkelig feststemning! Vi tok bilder av hverandre nå som vi hadde muligheten til det. Angret ikke et sekund på at jeg hadde tatt turen opp.

Det var nesten at jeg ikke hadde lyst å gå ned igjen. Nesten to timer ble jeg sittende. Møtte på to av de tre som hadde sittet og spist rett før jeg kom til foten av Kniven. Det ble litt ordveksling igjen, gitt. Vel nede, var jeg storfornøyd med denne dagen. Så var det bare å komme seg ned igjen. Jeg grudde meg litt, for var jo ikke veldig vant med dette. Christian kom med et tips om å kjøre helt til høyre på breen, for så å skrå bort til stien. Jeg gjorde det, og fy søren så moro. Deilig underlag, flotte svinger (om jeg kan si det selv) og ikke noe staking ned til teltet. Helt vidunderlig!

Det ble biff med byggrynsris og blokkoli til middag. Det smakte godt. Men… Den primusen som kokte ris og brokkoli, falt plutselig, og varmen fra gassen smeltet en del av ytterteltet. Da jeg skulle redde det, spjæret det enda mer. Med tanke på vind, og at jeg hadde glemt å ta med gorillatape, bestemte jeg meg for å pakke sammen og dra hjem. Ville ikke at teltet skulle bli mer ødelagt. Kjipt, men sånn er det noen ganger. Det var da jeg skulle stå nedover på skiene at jeg virkelig kjente hvor tung sekken var. Aldri mer skal jeg ha sekk på ski. Da jeg kom heseblesende til parkeringen, var det en som så på meg og sa: «Ojda, det så tungt ut. Imponerende!» Jeg klarte bare å stotre frem at det ikke var å anbefale 😉 Kom i prat med et par dansker som skulle på tur dagen etter, som skulle sove i telt oppi der. «Det kommer flere muligheter», sa jeg til meg selv. Det ble en fin tur hjem med solnedgang. Dette har virkelig blitt en tradisjon på 17. mai for meg. Fjerde gangen jeg har en sånn tur.

12 km | 1330 høydemeter | 9 timer